det er dritt. det å være sjuk mener jeg. men det er ikke influensa, eller forkjølelse som plager vettet av meg.
tidlig i år fikk jeg virus på balansenerven (vestibularisnevritt), mest sannsynlig som en følge av en infeksjon i skuldrene som utviklet seg videre. jeg var skikkelig sjuk i elleve dager før de blå pillene endelig startet å virke. etter det var jeg helt grei igjen, slet bare litt med balansen og fortsatt noe desorientasjon. noen måneder etter, på våren, da alt virket som det var fint igjen, skjedde det.
jeg var skikkelig stressa, vi hadde tverrfaglig på skolen og jeg hadde masse å tenke på, høyt og lavt måtte jeg være, og pang, jeg måtte legge meg på gulvet med føttene på en stol. jeg kaldsvetta og hørte denne lyden inne i hodet mitt. jeg regnet med det skulle bli bra, og jeg holdt meg hjemme dagen etter. det skulle vise seg at jeg tok meget feil.
pipingen forsvant ikke, og jeg ble sløvere og sløvere, jeg gikk på autopilot og ble hengende etter, liggende hjemme mange dager og humøret var ikke akurat på topp. jeg tenkte; "jaja, nå får jeg en sommer å slappe av på, da blir det vel bedre". neida. jeg ble testet, og fikk påvist støyskade på det ene øret. jeg var knust, og krevde å få nye tester, noe jeg fikk på sykehuset i juli. de fant ingen støyskade, og heller ingen annen grunn for pipinga.
i dag er jeg fortsatt ikke frist, og jeg sitter med kronisk hodepine og tinnitus, i form av en slags høy susing som stiger og daler i en høy, skingrende lyd, akkompagniert av en slags stemmegaffel-lyd, som kjennes ut som om danser vals i hodet mitt.
det virker kanskje som ingenting, som om dette ikke påvirker livet. men tro meg, det er ikke lett. først får du ikke sove, så må du opp klokka halv sju og dra deg på skolen, hvor jeg stort sett er omringet av høylytte stemmer, masing, stress, frustrasjon. så kommer jeg hjem, utslitt, og begraver meg i lekser. og utpå kvelden må jeg ha på mye mer lyd på tven en jeg er vant til, fordi pipinga overdøver tvboksen.
jeg vet ikke hvorfor jeg skriver dette, men det er godt å få det ut. og jeg
vet at det finnes mennesker som har det verre, kreft, narkotika, psykisk sykdom. men believe me; jeg har sett dette også. så jeg vet hvor jævlig de menneskene har det. kanskje har jeg ikke følt kreft på kroppen, men det å se mennesker visne vekk er ikke så gøy det heller.
det finnes ingen kur for tinnitus. alt man kan gjøre er å forebygge det.
HER KOMMER REKLAMEN:beskytt ørene deres. om dere er kresen på lyden, så betal 1200 kroner for å støpe støypropper. det er deilig på konsert med dem i ørene! lyden blir ikke stygg, som med skumgummi-propper. etter min erfaring blir den finere, fordi den er ikke så høy at den pulserer i ørene dine timesvis etterpå, og den filtrerer ut all bakgrunnsstøyen.
det er ikke feigt meg ørepropper, man tar bare ansvar. jeg vet at jeg ikke har en støyskade, men jeg vet følelsen av tinnitus, og det er ikke godt å ha noe slikt. derfor er jeg stor forkjemper for propper på konserter, og jeg stiller meg sjeldent langt fram om jeg ikke har med propper.
når du først hører pipingen hver eneste dag kommer du til å fortsette å høre den hver eneste dag. mest sannsynlig resten av livet.
er du villig til å risikere det?
vil du gi opp skikkelig nattesøv?
vil du ha hodepine fra det øyeblikket du står opp til det øyeblikket du går å legger deg?
tenk på dette neste gang du hører kaizers orchestra, datarock, big bang, blondie eller hvilke som helst annet konsert uten å beskytte ørene. hør lyden du har i timene etter konserten, vil du ha den i hodet resten av livet?
haha, de som leser dette burde hatt premie!
beskytter du ørene på konserter?alle bilder er linket til kildene, hvis de ikke er mine
//låt av dumdum boys
